En fortelling om en ung kvinne og hennes første fødsel er utgangspunktet for at svært mange mennesker snart skal feire jul. Det er en fortelling som griper oss.
«Jeg skulle gjerne sett ansiktet på mannen – møtt ham som skrev dette. Beretningen om Jesu fødsel er det vakreste som er skrevet. Det er det tetteste, knappeste, og det vakreste,» sa den svenske verdenskjente forfatteren Pär Lagerkvist i en samtale med Jakob Weidemann en sen nattetime i Roma. Så legger han til: «Tenk om det er sant!»
Hvorfor griper den oss? En fødsel er ikke veldig spesielt. Alle er jo født en gang. Han som skrev dette, Lukas, var opptatt at dette ikke var noe han fant på, men noe som faktisk hadde skjedd i vår historie. Tidspunktet oppgis: Mens keiseren het Augustus, og alle innbyggerne måtte skrive seg inn i manntallet. Stedet oppgis: Betlehem og også navnet på foreldrene: Maria og Josef. Sånn sett er dette en sann historisk beretning.
Samtidig ligger det noe mer i denne fortellingen enn en vanlig fødsel. De som skrev om Jesus, var opptatt av hvor Han kom fra og hvem Han er. Svaret de gir er: Guds egen Sønn. Juleevangeliet er fortellingen om hvordan Han som var til før tiden, går inn i vår tid og blir som en av oss. Han som hadde skapt alt og som alltid er større enn vi kan forstå, gjør seg så liten at vi kan se hvordan Gud er.
Ole Paus beskriver hvordan Jesus er:
«Hvem vil ta meg inn til seg, Når det blir kaldt? Hvem vil si: Du er av meg Jeg elsker din sjel gjennom alt. Hvem orker å se meg som den jeg er Og elske meg som en sønn?»
«Jeg skulle gjerne sett ansiktet på mannen – møtt ham som skrev dette,» sa Pär Lagerkvist. Det går ikke for Lukas er død. Men vi kan møte Han som ble født, Jesus Kristus. Han som ikke har glemt oss, men alltid kommer til oss. I dåpen ble vi døpt til han. I nattverden tar vi imot han. Når vi ber er han der, og når vi leser i Bibelen, kan vi se hvordan Jesus er.
Velsignet advent og juletid.
Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark